Følg oss på twitter
KLP KLP var i 2002 det første livselskap i Norge som offentliggjorde hvilke selskaper det ikke vil investere i, basert på etiske og moralske hensyn.
KLP var i 2002 det første livselskap i Norge som offentliggjorde hvilke selskaper det ikke vil investere i, basert på etiske og moralske hensyn. Med årenes løp har dette blitt en fryktet liste å havne på. For KLP er respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, miljøvern og anti-korrupsjon grunnleggende for en ansvarlig forretningsdrift. – Det er ikke likegyldig hvordan avkastning skapes. KLP er en langsiktig investor og eier, og vi ønsker aktivt å benytte de påvirkningsmulighetene vi har, sier direktør for samfunnsansvar i KLP, Eli Bleie Munkelien. KLP-listen offentliggjøres to ganger i året og inneholder navnene på de selskapene som bryter mot internasjonale normer og som KLP følgelig ikke ønsker å investere i. – KLP ønsker ikke på noen som helst måte å medvirke til å bryt mot internasjonale normer. Vi er en langsiktig investor og er opptatt av at en bærekraftig forretningsdrift lønner seg i lengden. Aktivt engasjement Norge er et lite land internasjonalt, men mange store selskaper er villige til å strekke seg langt for å unngå å bli svartelistet av KLP. Det skyldes blant annet at det er få aktører som er så åpne om hvilke selskaper de utelukker fra sine investeringer. Å havne på en slik liste tiltrekker seg oppmerksomhet og sender negative signaler til både investorer og egne medarbeidere. Leder for ansvarlige investeringer i KLP, Jeanett Bergan, mener det beste KLP som ansvarlig investor kan gjøre er å engasjere seg aktivt i selskapene. – Hvis det er fare for at et selskap går over grensen for hva KLP anser som etisk forsvarlig, vil vi selge aksjene våre. Vi inngår imidlertid alltid en grundig dialog med selskaper som står i fare for å havne på listen. Salg av aksjer og notering på KLP-listen er siste utvei hvis et selskap ikke viser vilje til endring og forbedringer. KLP fortsetter også dialogen med selskaper som har havnet på listen. Målet er at disse iverksetter varige tiltak, slik at de raskest mulig kan bli fjernet fra listen igjen. Villig til endring Sodexo er et godt eksempel på at det nytter å jobbe videre med selskaper som blir ekskludert. Selskapet drifter blant annet asylmottak i Storbritannia, og kantine- og renholdstjenester i Norge. Britiske myndigheter rettet kraftig kritikk mot asyldriften i Storbritannia, og Sodexo ble ekskludert fra KLPs investeringsportefølje på grunn av risiko for brudd mot menneskerettigheter. Selskapet fortsatte imidlertid dialogen med KLP om hva de måtte gjøre for å komme ut av unåden. Samtidig engasjerte Sodexo i Norge seg aktivt i saken for å iverksette nødvendige tiltak for å bedre forholdene i selskapet. Ett og et halvt år etter at Sodexo havnet på KLP-listen, ble de igjen tatt inn i varmen, – Vi har en forvaltningskapital på 250 milliarder kroner. Det er viktig for selskapet og medarbeidere at disse investeres og forvaltes på en måte som er i tråd med vårt syn på samfunnsansvar. Våre medarbeidere kan derfor med hånden på hjertet si at de daglig arbeider for å skape en litt bedre verden, sier Munkelien og Bergan.