CV, Søke jobb, Lønn, Jobbintervju | Jungle

Intervju

Kjenn deg selv – til jobbintervjuet

Å kunne formidle et klart bilde av positive og negative kvaliteter på et jobbintervju, viser selvinnsikt. Usikker på hva som er dine styrker og svakheter? Spør vennene dine!

At ærlighet varer lengst, er ikke sikkert i et jobbintervju. Man må i alle fall være selektiv til hva man ”tilstår”. Men når det gjelder å kjenne egne sterke og svake sider, er ærlighet gull verdt. Og det er fra sine nærmeste man kan få høre sannheten. For hvem kjenner deg vel bedre, på godt og vondt, enn dine beste venner? Vi er med når fire kamerater hjelper hverandre med selvinnsikten.

Snakker for mye
Med mager fulle av pizza, hemninger bedøvet av et par øl og stemningen forhøyet av noen runder med Fifa, setter vi i gang. Guttene har fått instruksjon om å fortelle hverandre om positive og negative egenskaper, etter tur. Duy er førstemann i ilden.
Pål: – Du er utrolig entusiastisk, og det er en entusiasme som smitter, som gjør at det er morsomt å være sammen med deg. Men din styrke er også din svakhet.
Alle: – Ooooh!
Gjengen verdsetter kløktige vendinger.
Pål: – Du er rett og slett overentusiastisk noen ganger. Du kunne gjort lurt i å fokusere energien din på et par prosjekter i stedet for hundre.
Humrende enighet rundt bordet. 
Rune: – Du er veldig lojal mot dine egne. Er man innenfor, er man med, i tykt og tynt. Men du er litt for glad i å snakke. Noen ganger blir det for mye.
Pål: – Ja, det har vel alle her merket seg!
Duy nikker smilende, har hørt det før.
Pål: – Mangler selvinnsikt, kan vi notere oss!
John Ivar: – Men så er du en utrolig smart fyr.
Duy: – Det var da sjokkerende positivt!
John Ivar: – Ja, men du slår en som svært intelligent. Du prater og oppfører deg på en måte som viser at du kan mye, du har mye lurt å si og du får gjennomført mye. Det gjør det kult å være rundt deg. Men av og til isolerer du deg helt, blir utilgjengelig. Og det kan av og til virke som en reaksjon på at noe har gått deg imot.
Duy: – Skjønner. Er vel noe litt manisk-depressivt over det...

Omfavnende og hissig
Så får John Ivar gjennomgå.
Pål: – Du er veldig ... omfavnende!
Duy: – ... for å si det på en utrolig gay måte!
Pål: – Jo, men han er jo utrolig openminded og vennlig, lett å prate med. Hyggelig og entusiastisk i møte med andre mennesker. Men her kommer det tveeggede sverdet igjen: Noen ganger blir du for ivrig, litt skremmende gira. Jeg tror du er for opptatt av å bli akseptert.
Rune: – Vi har jo jobbet sammen, og jeg vet at du er engasjert i det du gjør. Du er i stand til å gå inn for noe med hele deg. Men noen ganger tipper det over, du blir fanget i ideene dine, og da blir alt svart/hvitt.
Duy: – Jeg syns du har en sterk handlingskraft. Du er flink til å gjennomføre, som da du laget i stand julebord for fotballaget, de verste ”lokehuene” i verden. Så lenge rollefordelingen er klar, kan man stole på at du får ting gjort. Jeg tror du legger din ære i det, og det må jo gjøre det veldig fint å jobbe sammen med deg. Men om noe ikke blir som du hadde tenkt... vel, da blir du hissig, og kan faktisk eksplodere!
John Ivar skifter ansiktsfarge til en kledelig rød nyanse. Flere har gode historier om John Ivar som må på bordet. Alt i en godlynt tone.

Skjuler seg
Så må Rune til pers.
Pål: – Rune er lojal. Til å stole på, rett og slett. Men jeg opplever at det er litt vanskelig å bli kjent med deg. Du går for stille i gangene. Når man imidlertid har blitt kjent med deg, vet man at det er ”worth the wait”.
På dette tidspunktet synes John Ivar det har blitt litt vel klamt med all denne ærligheten, og kan ikke dy seg.
John Ivar: – Rune, du har en kul stil. Kler rosa. Fin rumpe.
De sleivete bemerkningene belønnes med latter.
John Ivar: – Den beste egenskapen er at du aldri klager. Aldri! Det har jeg merket meg, både i jobbsammenheng og privat. Dette er ikke mannen som plager andre med syting. Deilig! Men det er også synd at vi vet for lite om hva som foregår i hodet ditt. Du er for sjenert, mangler drive, melder deg litt ut. Er ikke flink nok til å vise hvem du er, hvor bra du er!
De andre er enige, og en samtale forløper om de kontrasterende egenskapene i vennegjengen. Der noen tar for mye plass, hindrer andre seg selv i å skinne. Duy vil nyansere bildet av Rune.
Duy: – Du er kunnskapsrik, flink og smart. Og jeg syns du får formidlet det du tenker, uten å være ”flashy”. Det er imidlertid et problem at du er dårlig til å vise verden hvor flink du er. I jobbsammenheng har jeg følt at jeg har måttet pushe deg frem. Og det er nok en naturlig beskjedenhet der, men er det alt? Jeg lurer på om deler av problemet er at du stiller for høye krav til deg selv.

Arrogant elitist
Til slutt er det Pål som skal utsettes.
Rune: – For meg fremstår du som trygg. Du har en selvsikker fremtoning. Når du snakker, får det du sier tyngde. Men apropos det tveeggede sverdet ditt; denne selvsikkerheten kan oppleves som arroganse for folk som ikke kjenner deg.
John Ivar: – Pål har peiling! Han liker å snakke om det du er interessert i. Ja, dette er ment som positivt, altså! Det er gøy å snakke med folk som ønsker å dele en genuin interesse med deg.
Duy: – Så du sier at han er en god samtalepartner?
Alle ler!
John Ivar: – Jeg sier at han er en ordentlig kul fyr, i ordets rette forstand. Det negative blir når kulheten tenderer mot arroganse. Du snakker ikke med folk som ikke interesserer deg.
Pål: – Vel, min tid er for verdifull.
Mer latter når Pål illustrerer kameratenes poeng.
Pål: – Ok, så er jeg er en arrogant elitist da.
Duy: – Dette kan jo være en barriere i forhold til å nærme seg deg. Heldigvis har man ingenting å frykte når man først er akseptert av deg. Da er du lojal og en god venn. For din egen del kan derimot denne siden gjøre at du ikke er så åpen for innspill. Du låser deg litt for tidlig, fordi du tror du alltid vet best selv.

Positiv opplevelse
Om kameratene hadde kviet seg til denne ærlighetsøvelsen, er opplevelsen etterpå utelukkende positiv.
Duy: – Dette var lærerikt! Jeg kunne godt tenkt meg å gå lenger, utdype mer, få vite mer om hvordan andre ser meg.