CV, Søke jobb, Lønn, Jobbintervju | Jungle

Lønn og Frynsegoder

Jobben; fast eller fri agent?

Det er nye tider. Et livslangt ansettelsesforhold hører med til sjeldenhetene.

Vi har hjemmekontor, kontorløse arbeidsplasser, og både arbeidsgivere og arbeidstakere oppmuntres til fleksibilitet. Hva kan vi forvente, og hva kan vi forlange av ansettelsesforhold?

Ungdomsrådgiver Olav Andresen i Landsorganisasjonen i Norge kan ut fra LOs erfaringer med unge arbeidstakere gi råd på spørsmålene.
– Ja, arbeidslivet er i stadig endring, innleder Andresen. Vi snakker for eksempel om det fleksible arbeidslivet. Teknologien gjør det mulig å jobbe hvor som helst og når som helst. 

Jobben er ikke lenger bare et sted vi drar til?
– Nei, flere og flere av oss er kunnskapsarbeidere. Vi selger vår kompetanse, og for arbeidsgivere er det en kontinuerlig utfordring i nettopp det å beholde denne kompetansen. Det er lett å få det inntrykket at alt er grenseløst, at alt handler om kreativitet og kompetanse og at arbeidstakeren er en slags fri agent som beveger seg opp og ned og sidelengs i organisasjonen.

Det blir en slags total frihet?
– Ja, men vi vet blant annet fra organisasjonsforsk­ningen at selv det mest hyperkreative frie klima fordrer en viss form for stabilitet i form av jobbtrygghet. Så selv om mye har forandret seg, finnes det fremdeles noe grunnleggende. Først og fremst; alle som jobber, uansett hvor lenge engasjementet varer, har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. I arbeidskontrakten blir du og arbeidsgiver enige om hvor du skal jobbe, lønnen og hva slags arbeid du skal gjøre. Arbeidskontrakten er hjemlet i arbeidsmiljøloven og beskytter både deg og arbeidsgiver mot misforståelser i forhold til hvilke rettigheter og plikter du har.

Hva med midlertidige ansettelser?
– Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensing. Det er unntak; ved praksisarbeid - opplæring i et fag, vikariat, for eksempel ved ferie, sykdom eller permisjoner, for deltakere i arbeidsmarkedstiltak eller når arbeidets karakter tilsier det og det skiller seg fra det som vanligvis utføres i bedriften, som for eksempel sesongarbeid. Men som sagt, i Norge er fast ansettelse hovedreglen.

Men sånn er det ikke alltid?
– Nei, dessverre. Vi vet at enkelte arbeidsgivere spekulerer i dette, tøyer grensene og erstatter for eksempel prøvetid med midlertidig ansettelse, samtidig med at det stadig blir en større utbredelse av vikarbyråer. Har en vært midlertidig ansatt i mer enn fire år, har man krav på fast ansettelse.

Hva med selvstendig næringsdrivende?
– Vel, det er mye som kan sies her. Det er ikke uvanlig at arbeidstakere opptrer som selvstendige næringsdrivende heller enn arbeidstakere. Det kan være mange grunner til dette, også legitime, men vi ser at det i hovedsak som en arbeidsgiverinitiert utvikling. Arbeidstaker starter for eksempel et enkelmannforetak og ”selger” sine tjenester til arbeidsgiver. Fra arbeidsgivers ståsted åpner dette for en rekke fordeler; arbeidsgiver slipper kostnader som arbeidsgiveravgift, sykepenger og yrkesskadeforsikring.

Men ikke særlig gunstig for den som selger sine tjenester?
 – Nei, og i tillegg slipper arbeidsgiver å forholde seg til arbeidsmiljøloven med tanke på arbeidskontrakter, oppsigelsesvern og andre rettigheter. Imidlertid, det er allikevel ikke så enkelt som det kan høres ut som. Arbeidsmiljølovens første ledd regulerer dette forholdet og Høyesterett har gjennom årene tatt stilling til spørsmålet en rekke ganger. Har du for eksempel kun en oppdragsgiver, bør dette nok vurderes som et vanlig ansettelsesforhold, avslutter Olav Andresen.
 

Olav Andresen
Ungdomsrådgiver, Landsorganisa­sjonen (LO).

Les mer på: www.lo.no/ungdom